En sang om noe annet

Ja.
Jeg blogger sjeldent. Men jeg hadde ikke tilgang på nett i helga, da jeg var på Kleive sammen med noen andre sosialister fra fylket og bl.a. fikk litt sol på kroppen! (Y)
Uansett, jeg fikk endelig klippa håret mitt, det var virkelig etterlengtet, og nå må jeg bare bleike etterveksten min litt mer, sånn at den ikke er gul lenger.
Vel, bilde:

Ikke så jævlig stor forskjell, men det er endelig kortere, og jeg er finere.
(lollert)

og jeg elsker det. Seriøst. Musklene mine er de mest fantastiske man får tak i.
BARE SE!!!

Og jeg har i tillegg verdens kuleste t-skjorte, som jeg skal ta bilde av og legge ut. Bare fordi den er så flott! Ailin er virkelig god på bursdagsgaver. (ja, skjorta var bursdagsgave).

Ja, nå begynner jeg virkelig å lura på om jeg faktisk har klart det. Virkelig. Er det mulig? Ja, jeg veit det bare er en shampo, men uansett, den koster 200 kr, og håret mitt får stygt gulskjær uten den. Så hvordan i helvette har jeg klart å miste den?! Jeg må sikkert ha lagt den igjen etter fotballen på skolen eller noe. Faen. Er det mulig?!

Jaja, uansett - to dager til Vårparty nuu!! Jeg gleder meg!
Outfiten jeg har planer om å bruke:


Nettopp, den er grønn. Jeg skal bruke noe som har farge. Det er litt sjukt.

Ja, jøss. Sjokkerende, men likevel.

- tomboy
Skjorte arvet etter morfar,
skinny jeans fra H&M Divided.
Oh, ja. Det var ca alt.
Uansett, jeg er KUL! Og jeg har heldigvis funnet outfit til vårpartyet nå på torsdag også, en lettelse!
Så nå gjenstår det bare å finne et vors og kjøpe meiir drikke. Jeg gleder meg!

Ja. Nettopp. Pupper. Evig fascinerende. (dog rumper er ofte mer interessante, og i større grad virkelige) Og det er vel også med på å gjøre pupper så spennende. Men igjen, min mangel på pupper kan være det mest avgjørende for denne fascinasjonen.
Man får jo faktisk noen ganger komplekser, føler seg ikke som alle andre, på grunn av puppestørelsen. Dog, jeg har ingen behov for å være som alle andre lenger. Jeg klarer meg med å prøve å være som meg. Det er ikke alltid like lett, men tilbake til saken: Pupper.
Spesielt puppestørelser er spennende, og fasthet(/slapphet). Puppestørelsen er vel den aller største fascinasjonen. Til å begynne med var jeg vel helt misunnelig på alle damene med perfekte midjer og digre pupper. Jeg trodde vel jeg ville bli ei slik selv. Men faen heller om jeg skaffer meg silikon. Og faen heller om jeg opererer for å skaffe meg perfekt midje.
Dog, jeg har ingen komplekser med meg selv lenger. Jeg er bra. Det veit jeg. Men jeg veit ikke om folk rundt meg veit at de faktisk er bra nok som de er. Utseende er jo langt fra alt, selv om det er mye mer fristende å snakke med noen som lukter godt, ser godt ut, og er flink til å snakke, jeg skal ikke lyve og si at utseende ikke teller. For min del, utseende teller mye.
Det aller viktigste er uansett å ha det bra med seg selv, og gi uttrykk for det gjennom smil, latter og gode ord. Det gjør godt. Alltid.
Så, kanskje jeg bare skal innse at puppene mine er mer enn bra nok? Vel, jeg tror det er lurest. Jeg er fornøyd. Jeg slutter ikke å være det med det første.